Islandsgenseren – et ikonisk design og kulturelt symbol

grå riddari genser

Nord i Atlanterhavet og sør for Polarsirkelen ligger Island. Med et havklima som bidrar til å holde somrene kalde og vintrene milde, er det kanskje ikke så rart at saueull blir brukt for å holde varmen året rundt.

Du har nok sett den. Den ikoniske strikkegenseren med et gjentagende og avrundet mønster rundt halsen, over skuldrene og et stykke ned på brystet. På islandsk kalles den Lopapeysa som rett og slett betyr ullgenser. Lopi betyr ull og peysa betyr genser.

Det som karakteriserer en Lopapeysa, eller Islandsgenser som vi gjerne kaller den på norsk, er garnet og mønsteret. Med garn laget av ull fra islandske sauer og et mønster som ikke kan strikkes på maskin, kan vi si at selve definisjonen på genseren er at den er håndstrikket i islandsk ullgarn.

Historien om den tradisjonelle Islandsgenseren

Det er kanskje ikke overraskende at islendere tyr til ullklær med sitt tøffe tundraklima og værharde omgivelser. Siden strikking ankom Island rundt 1500-tallet, har de fleste islandske barn lært å strikke allerede på skolen eller hjemme. Før i tiden ble Islandsgenseren for det meste strikket av bestemødrene, og brukt av fiskere og bønder for å holde seg varme. I nyere tid har den derimot også blitt veldig populær blant de yngre, og i dag eier nesten alle islendinger en Lopapeysa og folk i alle aldre strikker dem selv.

Da Island ble uavhengig av Danmark på 1940-tallet, ble Lopapeysa et slags patriotisk symbol på islandsk identitet i tillegg til å være et praktisk vinterplagg. Selv om genseren har hatt varierende grad av popularitet gjennom årene, er den fortsatt et viktig kulturelt element, og ikke minst et globalt symbol på Island, på lik linje som islandshest, vulkaner og varmekilder. Er det egentlig mulig å være turist på Island uten å kjøpe med seg en autentisk Lopapeysa-ullgenser? Selv om det å reise på ferie til Island og kjøpe en ferdigstrikket genser i en av de lokale butikkene der kan være både fristende og spennende, er det heldigvis flere alternativer som ikke krever å tømme sparekontoen. Et alternativ er jo selvfølgelig å strikke den selv. Folk fra hele verden strikker sine egne Islandsgensere i alle regnbuens farger, og alternativene er mange.

Du kan se alle våre oppskrifter på Islandsgensere her.

Mønsteret

Auður Laxness er trolig designeren bak den første islandsgenseren. Hun var gift med Halldór Laxness som var den første og eneste islenderen som hittil har vunnet Nobelprisen. Selv om Laxness får en del av æren for det originale designet, mener historikere at det også bærer preg av påvirkning fra aztekerne og elementer fra tyrkiske og svenske tekstiler.

Tradisjonelt sett strikkes Islandsgenseren i kombinasjoner av nøytrale naturfarger som svart, hvit, brun, grå og beige. Disse er laget av ufarget ull, men med nyere metoder for å farge garn er det nå mulig å designe sin egen genser i utallige spennende fargekombinasjoner. Det er ikke lenger én standard fargekombinasjon, så her kan du slippe fantasien løs og bruke dine personlige favorittfarger til å sette sammen en helt unik Islandsgenser.

Det kan være lurt å huske på  at det fungerer best å bruke sterke og klare farger som skaper fine kontraster til hverandre for å få mønsteret godt frem.  

De mest tradisjonelle genserne består av en blanding av ulike grafiske repeterende mønster som strekker seg rundt hele bolen og ser lik ut både foran og bak. De siste årene er det også dukket opp nye design som i tillegg henter inn elementer som dyr, landskap og til og med tegneseriefigurer eller fan-art.

Designet strekker seg også fra den klassiske Islandsgenseren du trekker over hodet, til jakker med glidelås eller knapper, med eller uten hette.

Riddari

En av nåtidens mest populære Islandsgensere er Riddarigenseren. Denne klassikeren er designet av islandske Védís Jónsdóttir for garnprodusenten Istex. Genseren har et enkelt, men særegent mønster strikket i tre eller fire ulike farger. Designet består av en kombinasjon av spisser, diamanter og streker. Halsen er lav med et kort vrangbord, og deler av mønsteret gjentas nederst på ermene og bolen.

Vil du strikke Riddari selv kan du se alle våre garnpakker og oppskrifter her. Den er forholdvis enkel å strikke med rettstrikk på rundpinne. Mønsteret er enkelt og repetitivt. Har du ikke strikket med flere farger samtidig før, kan det kanskje oppleves litt vanskelig til å begynne med. Det blir derimot fort en vane og etterhvert lekende lett.

Ull fra Island

Lopapeysa eller Islandsgenser strikkes i garn laget av ull fra islandske sauer. Det som skiller disse sauene fra annen sau, er at de har vært isolert i over 1100 år og utviklet seg i et nådeløst nordisk klima. Som et resultat av dette består ulla av en særegen blanding av indre og ytre fiber.

De indre fibrene er fine, myke og isolerende, mens de ytre fibrene er lengre, seige og blanke. Dette bidrar til å gjør dem vanntette. Kombinasjonen gir et garn som er slitesterkt og lett, med fantastiske isolerende egenskaper. På grunn av isolasjonen i ulla vil klær strikket i islandsk ull beholde varmen, også når det er vått. Klærne tåler dermed veldig fint å brukes i lett regn, selv om de selvsagt må tørkes etterpå.

Det vil si at plagg laget av islandsk ull, som eksempelvis en Islandsgenser, egner seg perfekt i et kaldt og vått klima. Akkurat som vi har her i Norge store deler av året.

Saueull fra Island er derfor takket være det tøffe klimaet både mer isolerende, og ikke minst varmere enn ull fra andre steder i verden. Man skulle kanskje tro at den ekstra tettheten gjorde plagg strikket i garn av Lopi, ekstra tungt, men heldigvis er islandsk saueull også veldig lett.

Rett på hudet

Mange synes ull kan klø litt om det ligger rett på kroppen, mens andre ikke merker noe særlig til det. Faktum er at jo tettere på kroppen ulla er jo varmere blir det. Det sies at islandske foreldre kler barna sine i ull fra den dagen de er nyfødte. Dette gjør de fleste islendinger helt motstandsdyktige mot kløe!

Er du derimot en av de som foretrekker å ha et lag mellom huden og genseren, kan du fint bruke en langermet t-skjorte eller en høyhalset genser under for å forhindre kløe.

Hvordan bør man vaske en Islandsgenser?

Etter å ha investert i en Islandsgenser, enten du har kjøpt den ferdig strikket eller strikket den selv, har du et plagg som varer i årevis. Ja kanskje til og med resten av livet. Det forutsetter selvsagt at plagget blir tatt vare på og behandlet på best mulig måte. Det høres kanskje litt rart ut, men det beste rådet for å opprettholde ullgenseren din best og lengst mulig er faktisk å ikke vaske den.

Ubehandlet ull inneholder lanolin, også kalt ullfett. Lanolinet har egenskaper som fungerer som et naturlig rensemiddel som bryter ned bakterier. Det gjør garnet selvrensende. I stedet for å vaske Islandsgenseren din bør du heller lufte den godt. Heng den gjerne ut i frisk luft for å fjerne eventuelle lukter.

Er du uheldig å få flekker på genseren, bør du først forsøke å skylle vekk flekken under rennende lunkent vann. Det magiske med ull er at søl og gris blir liggende utenfor fibrene i ulla i stedet for å trekke inn, og er du rask kan du dermed slippe å vaske hele genseren.

Om du opplever at lukter ikke forsvinner ved lufting og du ønsker å vaske hele plagget kan du enten gjøre det for hånd eller i maskin på et skånsomt ullprogram.

Vannet bør ikke ha en høyere temperatur enn 30°C, og du bør også passe på å ikke bruke for mye såpe. Det anbefales også å bruke vaskemiddel beregnet på ull for best resultat. Velt plagget forsiktig i vann, og ikke la det ligge for lenge i vannet uten forsiktig bevegelse.

For å tørke genseren kan du klemme ut overflødig vann med et håndkle, eller bruke tørketrommelen i ca. 1-3 minutter for å fjerne overflødig fuktighet. Pass på å ikke gni ulla for hardt. La deretter genseren tørke flatt på et håndkle. Legg det ut slik at fasongen beholdes under tørkingen og om du ønsker å strekke det litt ut i lengden eller bredden kan du skånsomt gjøre det.

Continue Reading

Villmarksgenseren

Villmarksgenseren

 Villmarksgenseren – en utegenser som bør stå på alles strikkeliste

Strikkelisten min vokser for hver dag, og det står mange kjente designere og gensere på min ekstra lange pandemi-strikkeliste i år. En av genserne som jeg gleder meg aller mest til å strikke, er Villmarksgenseren som er designet av Linka Neumann. Da jeg for første gang oppdaget gensere til Neumann, var det nærmest umulig å glemme dem.

Genserne hennes er karakteristiske i måten hun bruker farger og mønsterstrikk på. Hun er tydelig inspirert av tradisjon, men har klart å lage en personlig og morderne vri.

Neumann vet hvordan man jobber med farger og tekstur, både for øyet og for kvaliteten. Så enten du er interessert i å strikke genseren selv, eller ønsker å lære litt om historien bak genseren og designeren, så anbefaler jeg deg å følge med videre, for her kommer det litt om alt du måtte lure på, både om genseren, designeren og det tekniske i oppskriften.

Designeren Linka Neumann

Når man ser på designene til Neumann, er det åpenbart at hun er glad i friluftsliv og hunder. Hun har hatt hund som fast turpartner siden hun var barn, og det er lett å se at hun henter mye inspirasjon herifra. Neumann har ikke alltid vært en strikker. I boken sin forteller hun at hun lærte seg å strikke da hun jobbet på et sykehjem i Røros, og at hennes første genser var en klassisk Mariusgenser. Etterhvert begynte hun å bytte ut norske klassikere med sine egne design, tydelig inspirert av hennes kjærlighet til hund og natur. Hennes første egendesignede genser var den svært populære Villmarksgenseren. Det tok ikke lang tid før andre fattet interesse for hennes strikkedesign, og hun ble tilbudt å skrive en bok for Aschehoug. I dag har hun gitt ut to bøker med oppskrifter på både gensere, luer og votter som skal gjøre naturglade folk og hunder både varme og stilfulle. Det er i alt 22 oppskrifter i hennes første bok og 23 i hennes andre bok.

Villmarksgenseren

Om du ikke kjenner til hennes originale genser, Villmarskgenseren, så anbefaler jeg deg å ta en tur innom sosiale medier og søke på emneknaggen #villmarksgenseren, for det er en genser verdt å merke seg. Den er lett å kjenne igjen med det spesielle poteavtrykket fra hund som er strikket hele veien rundt. Neumann sier selv at en genser med poteavtrykk ikke bare var noe hun ville ha, det var noe hun måtte ha. Genseren ble raskt kjempepopulær, og Neumann tror selv at det alltid kommer til å være den mest populære genseren hun noen gang kommer til å designe.

Genseren er både fin, tradisjonell, moderne og praktisk. Det er en perfekt genser til å være ute i ekte norsk natur. Garnet som blir brukt, skal sørge for at den er både varm og myk, samtidig som den er slitesterk og vannavstøtende. Dette høres ut som en kombinasjon som kan bestå ”the test of times” her i Norge.  

Teknisk om oppskriften

Villmarksgenseren har en klassisk passform med et rundt bærestykke. Genseren strikkes nedenfra og opp, hvor armer og bol settes sammen på rundpinne og danner bærestykket som formes med jevne fellinger, spesifisert i oppskriften. Det følger med både tekst og mønsterdiagram som gjør det lett å forstå og følge oppskriften, derfor tør jeg å påstå at denne genseren kan passe for både nybegynnere og erfarne strikkere. Strikkefastheten i oppskriften er 10cm=13 masker på pinne nr. 6, noe som kanskje gjør den ekstra attraktiv å strikke, siden det betyr at de fleste kan klare å få den ferdig på relativt kort tid.

Genseren er nærmest monteringsfri, så når du har strikket ferdig, mangler det kun å feste tråder og montere under armene. Dette er selvfølgelig noe du kan velge å gjøre underveis. I tillegg kan du selv velge om du ønsker høy eller lav hals.

Oppskriften finnes for alle kjønn, både barn og voksne, og størrelsene går fra S-XXL. Når du skal velge størrelse, er det viktig å merke seg at oppskriften ikke oppgir bevegelsesvidde (positive ease) i cm. Neumann foreslår at du måler din favorittgenser for å finne dette selv.

Om du skulle være interessert, finnes det også oppskrift på Villmarkspannebånd, Villmarkslue og Villmarkskofte. Og hvis du vil være fancy og matche med hunden din, da finnes det også en oppskrift på Villmarksgenser til hund.

Islandsk garn

Garnet som Neumann anbefaler til denne genseren er Álafosslopi, et Islandsk garn som inneholder både dekkhår og underull. Dette er en herlig kombinasjon om du ønsker en god utegenser, siden ullen sørger for at genseren er både varm og vannavstøtende. 

Om du ikke finner fargene du ønsker deg i garnet Álafosslopi, kan du i følge oppskriften strikke med dobbeltråd Léttlopi, som også er et islandsk garn i samme kvalitet. Selvfølgelig er det også mulig å velge mellom mange andre forskjellige typer garn, så lenge du overholder strikkefastheten i oppskriften. Hvis du skulle velge å bruke et annet garn så anbefaler jeg likevel at du følger filosofien til Neumann, hun bruker utelukkende nordisk ull i alle sine oppskrifter for å være sikker på både kvalitet og kortreist garn.

I begynnelsen av oppskriften, eller i bøkene hennes, kan du finne flere tips og triks til både forberedelse, utstyr du trenger, selve strikkeprosessen og første vask. Hun gir gode tips til mønsterstrikk, for eksempel å tvinne tråd på baksiden, og hvordan unngå at mønsteret blir for stramt. I tillegg finner du også veiledning til hvordan du utfører mål for å velge størrelse før du begynner. Noe av det viktigste du må gjøre før du begynner, uansett hvilket garn du velger, er å lage en prøvelapp. Da kan du være sikker på at det ikke kommer noen kjipe overraskelser om du strikker for stramt eller løst. Hvis du finner ut at du strikker for løst eller stramt, så guider designeren deg igjennom det å velge en annen pinnestørrelse, så du er sikker på at du får en genser i riktig størrelse. I utgangspunktet er nok dette ment for å hjelpe en nybegynner, men man skal ikke se bort ifra at en erfaren strikker også kan dra nytte av et tips eller to.

Fargekombinasjoner

Om du titter i en av bøkene hennes, på nett eller på sosiale medier, er det haugevis med inspirasjon til fargevalg. Genseren som er avbildet i oppskriften, har en ganske klassisk fargekombinasjon. Den består av fargene grå, brent oransje, sjokoladebrun og naturhvit i garnet Álafosslopi. Dette er en kjempefin kombinasjon, men det betyr ikke at du ikke kan eksperimentere med andre farger og finne din egen favoritt. Om man tar en titt på Neumanns andre design, finner man masse inspirasjon til både klassiske kombinasjoner og spreke kontrastfylte fargekombinasjoner som i alle fall får min kreative fantasi til å løpe løpsk.

Som sagt tidligere, så er dette en genser man mest sannsynlig kan glede seg over i mange år. Det er et morsomt design som inspirerer til mange forskjellige og interessante fargekombinasjoner. Genseren bør være relativt rask å strikke, så om du begynner snart, vil du mest sannsynlig rekke å få mye glede av den allerede i vinter, samt alle andre årstider, for det er ingen som sier at den ikke passer til fjellturer året rundt. Jeg koser meg ufattelig med å planlegge denne genseren, og kan ikke vente til jeg får den på pinnene, og ikke minst til jeg får den av pinnene.

Kanskje du også velger å kaste deg ut i dette prosjektet?

Strikk pent!

Continue Reading

Sorbet cardigan oppskrift på norsk med garn alternativer

Mille Fryd sin populære Sorbet cardigan kommer orginalt med danske garnalternativer, vi har derfor laget noen alternativer til sorbet cardigan norsk garnpakke.

Sorbet cardigan garn alternativ som vi har tatt for oss i denne omgang er med Drops Design sitt populære Kid-Silk garn, og det nye Viking garn Kid-Silk. Begge disse garntypene er meget gode alternativer, og spesielt Garnstudio (Drops design) sitt alternativ er veldig prisgunstig!

Continue Reading

Mariusgenser

Den veldig populære mariusgenseren er en strikkegenser som er inspirert av tradisjonelle setesdalgensere, men uten lus. Mariusgenseren ble lansert med innfarget ullgarn, i fargene fra det norske flagget, altså rødt, hvitt og blått. Oppskriftene og rettighetene eies fortsatt av Sandnes Uldvarefabrikk, og det sies at det er solgt over fem millioner eksemplarer av strikkeoppskriften!


Mariusgenser

Her finner du gensere som er inspirert av Marius mønsteret. Oppskriften til disse er gratis og følger med i strikkepakken.

Man er ikke helt enig om opphavet til genseren, det er to historier om dette. Den ene historien er at genseren først ble laget i 1928 eller 1929, det var da Bitten Eriksen som laget den til sønnen sin, Marius Eriksen som var en kjent alpinist og flygeress. I den andre historier er det Unn Søiland Dale som hevder at hun ble inspirert av Annichen Sibberns norske strikkemønstre der hun tok inspirasjon fra setesdalkoftene. Hun omarbeidet bordene og laget en ny kombinasjon som ble brukt i filmen «Troll i ord». Marius Eriksen spilte i flere filmer etter krigen og bar flere fargetutgaver av mariusmønsteret, både i hvit, sort og rød, og en blå og hvit utgave i filmen, mens Henki Kolstad brukte den trefargede varianten i blå, hvit og rød. Etter filmen ble det en kjempestor etterspørsel etter mønsteret til Mariusgenseren.


Troll i ord fra Skeikampen - L0028 444Fo30141606020022

Marius Eriksen fikk betalt for å promotere Søilands genser på SandnesGarns håndstrikkeoppskrift samme år som filmen kom i 1954. Unn Søiland Dale solgte ferdigstrikkede gensere fra sitt firma Lillunn Sport AS, som Norges største håndstrikkorganisator på 1950-tallet, og hun solgte oppskriften til SandnesGarn i 1954. Sandnes Uldvarefabrik. Bitten Eriksen solgte et mønster kalt Cortina II, etter OL i Cortina i 1956, som er veldig likt Mariusmønsteret, og Eriksen solgte dette fra 1960 som ferdigstrikket under handelsnavnet «Marius sweater» fra sin butikk på Slemdal i Oslo. Uenigheten om opphavet til genseren ble av journalist Marte Spurkland i Dagens Næringsliv i 2008 betegnet som «den bitreste opphavsstriden i norsk designhistorie».

Unn Søiland Dales selskap Lillunn AS beholdt opphavsretten til sine mønstre, herunder Mariusgenseren. Selskapet ble senere overtatt av datteren Vigdis Yran Dale, som tillot fabrikkproduksjon av Mariusgensere fra Rauma Ullvare i 2008. Mønsteret til Mariusgenseren regnes for åndsverk med verkshøyde, og er også beskyttet av markedsføringsloven. I dag er mønsteret i bruk på mange forskjellig produkter, ikke bare klær. Alle kan strikke mønsteret til seg selv og sine, men det er ikke lov å utnytte mønsteret kommersielt uten godkjenning av rettighetshaver MARIUS of Norway AS som idag forvalter rettighetene. Se Vigids Yran Dale’s tilsvar på DN sin artikkel, dn.no

KLIKK HER for gratis alternativer inspirert av mariusmønsteret

Continue Reading