Den veldig populære mariusgenseren er en strikkegenser som er inspirert av tradisjonelle setesdalgensere, men uten lus. Mariusgenseren ble lansert med innfarget ullgarn, i fargene fra det norske flagget, altså rødt, hvitt og blått. Oppskriftene og rettighetene eies fortsatt av Sandnes Uldvarefabrikk, og det sies at det er solgt over fem millioner eksemplarer av strikkeoppskriften!

Her finner du gensere som er inspirert av Marius mønsteret. Oppskriften til disse er gratis og følger med i strikkepakken.

Man er ikke helt enig om opphavet til genseren, det er to historier om dette. Den ene historien er at genseren først ble laget i 1928 eller 1929, det var da Bitten Eriksen som laget den til sønnen sin, Marius Eriksen som var en kjent alpinist og flygeress. I den andre historier er det Unn Søiland Dale som hevder at hun ble inspirert av Annichen Sibberns norske strikkemønstre der hun tok inspirasjon fra setesdalkoftene. Hun omarbeidet bordene og laget en ny kombinasjon som ble brukt i filmen «Troll i ord». Marius Eriksen spilte i flere filmer etter krigen og bar flere fargetutgaver av mariusmønsteret, både i hvit, sort og rød, og en blå og hvit utgave i filmen, mens Henki Kolstad brukte den trefargede varianten i blå, hvit og rød. Etter filmen ble det en kjempestor etterspørsel etter mønsteret til Mariusgenseren.

Marius Eriksen fikk betalt for å promotere Søilands genser på SandnesGarns håndstrikkeoppskrift samme år som filmen kom i 1954. Unn Søiland Dale solgte ferdigstrikkede gensere fra sitt firma Lillunn Sport AS, som Norges største håndstrikkorganisator på 1950-tallet, og hun solgte oppskriften til SandnesGarn i 1954. Sandnes Uldvarefabrik. Bitten Eriksen solgte et mønster kalt Cortina II, etter OL i Cortina i 1956, som er veldig likt Mariusmønsteret, og Eriksen solgte dette fra 1960 som ferdigstrikket under handelsnavnet «Marius sweater» fra sin butikk på Slemdal i Oslo. Uenigheten om opphavet til genseren ble av journalist Marte Spurkland i Dagens Næringsliv i 2008 betegnet som «den bitreste opphavsstriden i norsk designhistorie».

Unn Søiland Dales selskap Lillunn AS beholdt opphavsretten til sine mønstre, herunder Mariusgenseren. Selskapet ble senere overtatt av datteren Vigdis Yran Dale, som tillot fabrikkproduksjon av Mariusgensere fra Rauma Ullvare i 2008. Mønsteret til Mariusgenseren regnes for åndsverk med verkshøyde, og er også beskyttet av markedsføringsloven. I dag er mønsteret i bruk på mange forskjellig produkter, ikke bare klær. Alle kan strikke mønsteret til seg selv og sine, men det er ikke lov å utnytte mønsteret kommersielt uten godkjenning av rettighetshaver MARIUS of Norway AS som idag forvalter rettighetene. Se Vigids Yran Dale’s tilsvar på DN sin artikkel, dn.no

KLIKK HER for gratis alternativer inspirert av mariusmønsteret